Det norske språket blir av noen sett på som sært, mens andre ser på det som et fantastisk språk. For mange er det vanskelig å lære seg norsk, noe som skyldes den avanserte grammatikken. Avansert substantivbøyning og verbøyning samtidig med at det norske språket er et leddstillingsspråk, gjør språket mye vanskeligere enn for eksempel engelsk. I det engelske språket er det ikke ulike kjønn på substantivene slik som vi har i det norske språket (hankjønn, hunnkjønn og intetkjønn), men det er kun entall og flertall som skiller substantivene. En annen ting ved substantivbøyningen er at i det tyske og engelske språket setter vi en bestemt artikkel foran i bestemt form av substantivet, mens vi på norsk setter det inn på slutten av substantivet. På tysk: Das Haus, på engelsk: the house og på norsk: huset.
Det at det norske språket er et leddstillingsspråk gjør at setningens betydning kommer helt ann på rekkefølgen til ordene i en setning. Hvis man skriver ”Per elsker Kari” er det Per som elsker Kari og man får ingen informasjon om hva Kari føler. Hvis man skriver ”Kari elsker Per” har det helt motsatt mening. Dette er helt annerledes i det tyske språket. Det tyske språket har ulike kasuser og det har derfor ingenting å si i hvilken rekkefølge du setter ordene i, setningen vil allikevel få samme mening.
Vokalsystemene er noe som ofte varierer mellom ulike språk. Det norske språket har 9 vokaler, det engelske har 5 vokaler og det tyske språket har på lik linje med det engelske språket 5 vokaler. Siden det norske språket har 3 flere vokaler enn de to andre er det ofte vanskelig for utlendinger å skille de norske vokalene. Y og ø er ofte vanskelig for andre å skille fra i og e, fordi de ikke selv har lydene y og ø i språket sitt.
Selv om språkene på noen måter er like og på andre måter helt forskjellige, er det allikevel spennende å lære fremmede språk å kjenne, slik at man kan ha større forståelse for andre mennesker og det er også morsomt å se hva vi nordmenn får til i språket vårt som utlendinger ikke skjønner noe av…
Små, søte løgnere Jeg har lest boken små, søte løgnere av Sara Shepard. Det er 1. bok i en serie som det forløpig har kommet ut 3 bøker i, den 4. kommer ut om ikke så lenge. Boken handler om 4 rike sositetsjenter som en gang var i venninnegjeng med hverandre og en til. Men plutselig en dag forsvinner den 5 venninnen, hun som holdt vennegjengen sammen. Spekulasjonen blir mange, ingen vet hvor hun har blitt av. Har hun blitt drept? Er hun kidnappet? Har hun stukket av? Teoriene er mange og ryktene blir like mange, i den lille, fredlige forstaden de bor. Dette skjedde mens jentene gikk i 7. klasse, bokens handling foregår 3 år senere. Alt er annerledes da, de 4 jentene er ikke lenger venner, de som var populære før er tapere nå og de som var tapere før er populære nå. Alle lever sitt eget liv og er fornøyde med det, men plutselig begynner de å få små, truende lapper fra en som ingen vet hvem er. Lappene forteller om hemmeligheter kun den 5. venninnen som er borte visste om og tankene begynner å svirre. Er hun plutselig tilbake?
Da jeg startet å lese boken hadde jeg forventninger om at det skulle være en bok med litt enkel handling, en del klisjé og lykkelig slutt. Men da jeg var ferdig med boken angret jeg på at jeg hadde brukt tid på å lese den. Greit nok at boken hadde en enkel handling, med litt klisjé, men allikevel følte jeg ikke at jeg ikke hadde fått noen svar på spørsmålene man fikk i starten av boken. Forfatteren har tydeligvis lagt opp til at dette skal være en serie som binder flere bøker sammen med en slutt, men jeg synes det blir for langtekkelig. Når man har lest boken føler man ikke at man har kommet noe lenger i mysteriet om hva som skjedde med den 5. venninnen eller om hun er tilbake. Egentlig har man bare fulgt dagene til 4 jenter, som alle skjuler sine hemmeligheter de ikke ønsker å dele med resten av verden og hvordan de prøver å beskytte hemmelighetene sine.
Alt i alt er boken godt skrevet, med en rød tråd gjennom hele boken, men jeg tror rett og slett jeg var for gammel til å lese den. Kanskje synes leseglade barn rundt 12 år at boken er spennende, men jeg tror igjen at enkelte av handlingene i boken kan bli litt for voksne for 12- årige barn, de skjønner ikke helt hva forfatteren prøver å få frem. Så hvis du skal lese denne boken burde du enten være rundt 12 år og ikke skjønne hele handlingen, eller være litt eldre og kjede deg gjennom en bok...
Concrete Angel er en sang laget av Rob Crosby og Stephanie Bentley, men laget for artisten Martina McBride. Sangen ble skrevet til albumet "Greatest hits" av Martina McBride, som ble gitt ut i 2002. Sangen er en ballade og jeg vil si målgruppen er ungdom og voksene, da sangen kan virke veldig trist på yngre mennesker og de kanksje ikke skjønner budskapet sangen har.
Sangen forteller en utrolig trist og rørende, men desverre virkelighetsnær historie om en liten jente. Hun blir slått og mishandlet av foreldrene sine og gjennom hele sangen viser hun tegn på dette, hun kommer på skolen med blåmerker, er stille og virker trist. Læreren hennes legger merke til dette, men tør ikke gjøre noe med det, naboene hører hva som skjer, men prøver å late som ingenting. Sangen ender med at jenta dør, men endelig kommer hun til himmelen og englene der, endelig kommer hun til et sted hvor noen bryr seg om henne.
Hele teksten kan du se her.
Musikkvideoen til filmen er laget som en historie som forteller hva som skjer underveis i sangen. Helt i starten av filmen kan vi se en dame som sitter i sengen og røyker, tydligvis moren, mens den lille jenta har ordnet seg selv og går til skolen. Hvis man ønsker å lese "mellom linjene" kan det virke som moren slapper av etter å nettopp ha hatt en krangel, eller lignende, kanskje hun nettopp har banket opp datteren. Når jenta går til skolen virker hun som en helt normal jente. Vidre i filmen kan vi se at hun sitter på skolen, med veldig synlige blåmerker, men lærern går bare vidre fordi, uten å tørre og ta tak i det hun har sett. Det eneste lyspunket i livet hennes er vennen hennes, som hun også er nabo med. Med han kan hun le og smile samtidig som hun slipper å tenke på det vonde i livet sitt. Vidre i filmen kan vi se at moren kjefter på jenta, fordi hun har snakket med nabogutten fremfor å legge seg, gutten blir lei seg og venter bare på at moren skal bli ferdig, så han kan fortsette å prate med vennen sin. Skyggene av at moren slår datteren til døde vises tydelig samtidig som teksten "When morning comes it will be too late" synges. Ikke lenge etter dette kan vi se politi og sykebil komme til stedet, de prøver å redde jenta, men det er allerede for sent. Vennen hennes står utefor å ser på alt dette, mens han ikke virker overrasket, nesten bare glad for at hun endelig fikk slippe. Vidre i filmen vises begravelsen til jenta og får å symbolisere at hun har det bra der hun er nå, møter hun vennen sin igjen, gir han en klem og løper avgårde med han mens hun ler og smiler. Dette kan være fordi hun ønsker å takke han for at han var der for henne, han var den eneste som brydde seg om henne. Innimellom i videoen kan vi også se artisten, imens hun synger. Hun viser med ansiktsutrykk og utstråling hva hun mener om det som skjer i filmen.
Sangteksten og videoen viser en klar sammenheng, ved at det samme skjer i videoen som artisten synger i sangen. I videoen møter vi i hovedsak den lille jenta, gutten og artisten, men både moren, faren og læreren blir vist i filmen, sammen med andre barn og voksene som er rundt de i dagliglivet. Miljøet i filmen er som et helt vanlig nabolag, for å fortserke budskapet i filmen, det kan skje hvorsomhelst. Historien som blir fortalt er det som fanger oppmerksomheten min. En desverre vanlig historie, som mange folk prøver å skjule og late som ikke eksisterer. Videoen skaper en utrolig trist stemning, man får gåsehud over hele seg og ønsker bare å gråte samtidig som man vil hjelpe alle barn som har det slik i verden. Filmen bruker for det meste normalperspektiv med halvnære og ultranære bilder. Fargene er svake og gråaktige, for å fremheve den triste stemningen.
Jeg synes videoen er utrolig bra, ikke fordi den er underholdene eller morsom, men fordi den klare å fremheve budskapet og fortelle historien fra sangen veldig bra. Den får oss til å forstå at ingen fortjener å leve som den lille jenta og hvis man vet om lignende hendelser, men ikke tør å si i fra, er det kanksje forsent dagen etter...Videoen forteller oss at artisten ser serisøt på dette temaet, hun tør å ta temaer som i samfunnet er gjemt ned. Jeg valgte denne videoen fordi jeg synes den viser en viktig sak man må jobbe med, den klarer å fortelle historien sånn den er, uten noe kraftige over eller underdrivelser.
Jeg har lest boken Panserhjerte av Jo Nesbø som er den nyeste boken i krimserien hans om politimannen Harry Hole. Boken var utrolig spennende fra første til siste side. Handlingen i boken forgår i Norge og omhandler en seriemorder som rømmer fra politiet samtidig som morderen liker å leke med dem. I tillegg til dette kommer man også innom en politisk sak, som går ut på om man skal satse på lokalpolitiene eller et større kripos politi til å løse drapssaker i Norge. Penger, griskhet og virkningen dette har på samfunnet i dag er også noe som det blir fortalt om i boken.
Noe som gjør boken veldig bra er at selvom den er litt overdrevet, kunne handlingen faktisk ha skjedd i virkelighheten. Dette gjør at det innimellom går et grøss gjennom leseren og man ser seg over ryggen bare for å dobbelsjekke at det ikke står noen og lurer bak en.
Panserhjerte har en allvitende forteller som bruker mye replikker, skildringer og indirekte skildringer for at leseren skal få en bedre opplevelse gjennom boken. Et annet virkemiddel som gjør boken veldig bra er at man innimellom får et avsnitt eller to fra morderen sin side og hvis man leser litt mellom linjene forstår man utrolig mye mer av boken, på et tidligere tidspunkt.
Jeg vil si at boken passer godt for eldre ungdom og voksene, da flere drapsscener og andre groteske handlinger blir skildret, samtidig som det er en handlig som kan virke skremmende på yngre mennesker.
De siste årene har bruken av nettstedet ”facebook” eksplodert. Noen mennesker har livet sitt på dette nettstedet, forteller alle vennene sine om hva de gjør til hvilke tider. En del brukere på dette nettstedet legger også ut bilder av forskjellige ting, i hovedsak av seg selv og sine venner/familie. Det mange kanskje ikke tenker på er hvor mange som faktisk kan se disse bildene og enkelt ved noen få tastetrykk lagre det på pcen sin. Si at du har 300 venner som alle kan se disse bildene. Kommenterer 10 av vennene dine på dette bildet, kan alle deres (si 300) venner se bildet også. Er det et fint bilde av deg gjør det jo ingenting, folk kan se du er pen og har det morsomt. Men er det derimot et litt tvilsomt bilde, en sterkt beruset person, noen som leker med ting de ikke burde leke med (våpen, håner andre eller offentlige personer/steder også videre). De tenker kanskje ikke på at det er 3300 mennesker som kan se dette bildet. Det faktum at det blir mer vanlig at fremtidige arbeidsgivere sjekker facebook – bildene til en person før man ansetter personen er noe man burde tenke på. For om en fremtidig sjef ønsker å danne seg et inntrykk av deg kan man jo lure på om det er best med masse fyllebilder eller kun få, morsomme eller koselige bilder? Facebook har også blitt kritisert for at når noen legger ut et bilde på facebook, sitter facebook med rettigheter til å beholde dette bilde lenge etter at det er slettet av personen selv. Det er jo opp til hver enkelt om man vil vurdere bildet hvor man prøver å selge seg selv en gang til før man trykker på ”ok” til å laste opp dette bildet på facebook…?
I norsktimen i dag har vi jobbet med lyrikk. Sammen med tre andre i klassen lagde jeg to ulike dikt.
Dette er vårt første dikt: Stor jakke, jeg kjenner tennene hakke Tett nese, mange hese. Lange turer på ski, alltid blid. Korte dager, fulle mager
Nakken full av snø, alle står i kø. Komme forsent på skolenm,rødvin på julekjolen. Selvmord og Død, folk i nød Forfrysninger i kroppen, tomt i kakaokoppen. Tett nese, mange hese Snøball i øyet, is i tøyet Mørkt og kaldt, frost overalt. Endelig er det vinter.
Det andre diktet skulle ta utgangspunketet i "Et uansvarlig dikt" av Kolbein Falkeid.Vi skulle forandre noe mens noe annet skulle stå igjen, her er resultatet:
Et ufølsomt dikt Kom overraskende midt i januar Det bar et preg av stolthet Og tenkte pent om seg selv Føttene var dekket av is Ikke alle syntes det var bra Mange frøs i hjel Var da temmelig kaldt -- jaha
Ja, hvis noen lurte så har vi alle tenkt å bli store diktere i fremtiden! :)
“The sun will come out tomorrow” (betyr: solen vil skinne i morgen) sunget av Annie i den verdensberømte musikalen med samme navn er sangen jeg har valgt til lyrikk til musikk - oppgaven vi har fått. Sangen er skrevet av Martin Charnin og musikken er laget av Charles Strouse. Jeg valgte denne sangen fordi jeg synes det er en fin sang, som inspirerer menneskene til å tenke mer positivt enn hva mange gjør i dag. Det å tenke positivt på fremtiden fremfor å tenke negativt er viktig for en selv og verden, med mindre man ønsker å være deprimert fullt med negative tanker...
Sangen handler om hvordan alt vil ordne seg, det kommer til å gå bra i snart, selv om det ikke alltid går like bra i dag. ”When I'm stuck a day, that's gray and lonely, I just stick out my chin, and Grin, and Say, Oh, The sun'll come out tomorrow” Er et utdrag fra teksten i sangen som forteller at man bare må vente litt så ordner ting seg. Dette vil jeg si er moralen gjennom hele teksten. Sangen formidler en forventningsfull og litt nysgjerrig stemning. Sangen bruker mye gjentakelse av ordet ”Tomorrow” som man kan fortelle oss noe om forventningen sangen har til at morgendagen vil ordne alt. Solen er også et symbol som blir brukt i sangen, for å vise glede og harmoni over det som morgendagen bringer. Gjennom hele sangen kan man enkelt se en sammenheng mellom musikk og tekst, da musikken følger forhåpningen i teksten. I starten er musikken rolig og skaper forventninger. Etter hvert når teksten har fått frem budskapet og kommer til ”When I'm stuck with a day that's gray, and lonely, I just stick out my chin And Grin, And Say, Oh The sun'll come out Tomorrow” er musikken først litt avventende, nesten litt trist, mens den hele tiden bygger seg oppover mot den siste delen ”The sun’ll come out tomorrow”. Selv om denne sangen ble skrevet for omtrent 30 år siden (1977) er det en sang som fortsatt har et relevant budskap for samfunnet vårt.
The sun'll come out Tomorrow Bet your bottom dollar That tomorrow There'll be sun! Just thinkin' about Tomorrow Clears away the cobwebs, And the sorrow 'Til there's none! When I'm stuck a day That's gray, And lonely, I just stick out my chin And Grin, And Say, Oh The sun'll come out Tomorrow So ya gotta hang on 'Til tomorrow Come what may Tomorrow! Tomorrow! I love ya Tomorrow! You're always A day A way!
